Regelverk

Er det lov å ringe kunder med AI i Norge?

Ja, men det avhenger av hvorfor dere ringer. Påminnelser og oppfølging av egne kunder er i utgangspunktet greit, mens telefonsalg til privatpersoner med en AI-agent bør bare rettes mot dem som har sagt ja på forhånd – markedsføringsloven krever samtykke for automatiserte oppringningssystemer, og ingen har avklart at en AI-agent faller utenfor.

31. okt. 20267 min lesing

Kvinne med lesebriller i håret og mørkegrønn strikkecardigan leser et ark med penn i hånden ved et skrivebord med en åpen ringperm, en mobil og en kaffekopp under en bordlampe, mens en mann i mørkeblå jakke setter esker på en metallhylle i bakgrunnen

Ja, det er lov å la en AI-agent ringe kunder i Norge, men ikke alle samtaler på samme vilkår. En påminnelse om en time kunden har bestilt, eller oppfølging av en avtale dere allerede har, er ikke markedsføring og faller utenfor de strengeste reglene. Ringer agenten for å selge til privatpersoner, er det trygge utgangspunktet at dere trenger samtykke på forhånd: markedsføringsloven § 15 krever det for «automatisert oppringningssystem (talemaskin)», og verken Forbrukertilsynet eller domstolene har sagt at en AI-agent er noe annet.

Kildene under er sjekket 29. oktober 2026. Dette er ikke juridisk rådgivning – står mye på spill, bør en advokat se på oppsettet.

Tre typer samtaler

Samtale	Eksempel	Hva som gjelder
Ikke markedsføring	Timepåminnelse, leveringsbeskjed, oppfølging av en sak	Personvern og opplysning om AI
Salg til bedrifter	Tilby en tjeneste til en kontaktperson i et foretak	I tillegg: mulig samtykkekrav i § 15
Salg til forbrukere	Selge strøm eller abonnement til privatpersoner	I tillegg: Reservasjonsregisteret, ringetider, opplysningsplikt, skriftlig aksept

Om en samtale er markedsføring, avgjøres av innholdet, ikke av hva dere kaller den. Forbrukertilsynet skriver i veilederen om e-post og SMS at henvendelser som blander brukerinformasjon og markedsføring, også omfattes av § 15. Legger agenten inn et tilbud på slutten av en påminnelse, er samtalen blitt markedsføring.

Er en AI-agent en «talemaskin»?

Her er loven uklar. § 15 første ledd forbyr markedsføring til fysiske personer «uten mottakerens forutgående samtykke» via blant annet e-post og «automatisert oppringningssystem (talemaskin)». Annet ledd unntar markedsføring der personen «kontaktes muntlig ved telefon». En vanlig telefonselger trenger derfor ikke samtykke, bare respekt for reservasjoner.

En AI-agent passer dårlig i begge båsene. Den snakker og svarer som en selger, men ringer og fører hele samtalen uten at et menneske er med. Paragrafen bygger på ePrivacy-direktivet artikkel 13, som i den engelske teksten omtaler «automated calling and communication systems without human intervention». Det beskriver en AI-agent som ringer ut ganske presist.

Forbrukertilsynets veileder for telefonsalg, sist gjennomgått i september 2026, nevner automatiserte oppringningssystemer bare som utstyr som ringer opp for menneskelige selgere. AI-agenter er ikke omtalt. I veilederen om e-post og SMS beskriver tilsynet et automatisk oppringningssystem som «automatisk oppringning til telefonabonnenter med automatisk avspilling av et innspilt markedsføringsbudskap når telefonen tas», men sier samtidig at listen over metoder ikke er uttømmende. Det trekker mot en snevrere lesning, men avgjør ikke spørsmålet for en agent som fører en samtale. I USA har FCC slått fast at AI-genererte stemmer regnes som kunstige stemmer etter amerikansk lov og krever samtykke. Det binder ikke Norge, men viser hvilken vei tolkningen har gått.

En forsiktig virksomhet behandler derfor salgssamtaler med AI-agent som om § 15 gjelder:

Ring bare privatpersoner som aktivt har sagt ja til å bli oppringt av en AI-assistent, og ta vare på dokumentasjonen. Det er dere som må bevise samtykket.
Ikke bruk agenten, en SMS eller en e-post til å be om samtykket. Forbrukertilsynet regner selve forespørselen som en markedsføringshenvendelse.
Ikke regn med kundeunntaket i § 15 tredje ledd. Det gjelder bare elektronisk post.
Ikke legg igjen salgsbeskjeder på mobilsvar. En talebeskjed som lagres til mottakeren henter den, faller inn under lovens definisjon av elektronisk post.

Hvilke av samtalene deres er markedsføring?

Femten minutter der vi går gjennom hvem dere vil ringe og hvorfor – og sier ærlig hvilke samtaler en agent kan ta i dag, og hvilke som krever samtykke først.

Book møte +47 24 12 66 30

15 minutter · uforpliktende · velg tid selv

Salg til forbrukere: reglene som gjelder uansett

Reservasjonsregisteret. Det er forbudt å ringe forbrukere som har reservert seg i registeret eller direkte hos dere (§ 12). Listene skal oppdateres mot registeret før første henvendelse og før henvendelser den måneden markedsføringen skjer (§ 13 a). Brønnøysundregistrene driver registeret. Har forbrukeren uttrykkelig bedt om å bli ringt av dere, gjelder ikke reservasjonen.

Egne kunder. Dere kan ringe eksisterende kunder selv om de står i registeret, men bare om egne ytelser «tilsvarende dem som kunde- eller giverforholdet bygger på». Forbrukertilsynet tolker unntaket snevert: en strømleverandør kan ikke ringe strømkundene for å selge mobilabonnement, og kundeforholdet opphører når avtalen opphører. Unntaket gjelder reservasjonen – ikke samtykkekravet for talemaskiner.

Ringetider og nummer. Ikke på lørdager, søndager og helligdager, og på hverdager bare mellom 09.00 og 21.00 (§ 14). Agenten skal heller ikke ringe fra skjult nummer eller fra et nummer som ikke er registrert og søkbart. Mer om det i artikkelen om nummeret stemmeagenten ringer fra.

Første replikk. Ved uanmodet telefonmarkedsføring til forbrukere skal den som ringer straks presentere seg, si at henvendelsen er markedsføring og si fra om det skjer på vegne av andre. Dere skal også opplyse hvor personopplysningene kommer fra, og der det er relevant om retten til å reservere seg (§ 16). Forbrukertilsynet sier at reservasjonsretten skal nevnes før selve salgsfremstøtet.

Ingen avtale på telefonen. Etter angrerettloven § 10 blir forbrukeren ikke bundet av et tilbud dere har fremsatt uanmodet på telefon, før dere har bekreftet det skriftlig på et varig medium etter samtalen og forbrukeren har akseptert skriftlig. Kravet gjelder ikke salg av avisabonnement eller salg fra frivillige organisasjoner. Agenten kan altså ikke inngå avtalen på telefonen. Datatilsynet påpeker at lydopptak som bevis på at avtalen er inngått, da ikke er lov – selv med samtykke.

Vesentlige eller gjentatte brudd på disse paragrafene kan gi overtredelsesgebyr (§ 42).

Bedrift til bedrift

Bare forbrukere kan reservere seg i Reservasjonsregisteret, og ringetidene i § 14 gjelder bare samtaler til forbrukere. Markedsrådet har ifølge Forbrukertilsynet vurdert at det er tillatt å ringe kontaktpersoner i foretak for å tilby produkter som kan være relevante for foretaket.

Samtykkekravet i § 15 gjelder derimot «fysiske personer», ikke bare forbrukere. For e-post skriver Forbrukertilsynet at kravet også gjelder en ansatts personlige jobbadresse, som ola.nordmann@firma.no, men ikke en felles adresse som post@firma.no. En AI-agent som ringer en navngitt person med et salgstilbud, kan derfor trenge samtykke også i B2B – hvis den regnes som talemaskin. Det er ikke avklart. Det forsiktige valget er å la agenten ringe dem som har bedt om et tilbud, og la mennesker ta de kalde samtalene.

Samtaler som ikke er markedsføring

Påminnelser, leveringsbeskjeder, oppfølging av en avtale, praktisk service og henvendelser om manglende betaling er etter Forbrukertilsynet «annen kundekommunikasjon enn markedsføring» og kan skje uten hinder av § 15. Reservasjonsregisteret gjelder heller ikke. Det samme gjelder reelle markeds- og meningsundersøkelser, men ikke undersøkelser «som er satt i verk som ledd i et markedsføringstiltak».

Personvernreglene gjelder like fullt, og agenten bør ha en klar instruks om ikke å selge noe i disse samtalene.

Det som gjelder alle samtalene

Si at det er en AI. KI-forordningens artikkel 50 krever at folk får vite at de snakker med en AI. Forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, men den kan treffe allerede når agenten ringer kunder i EU, og det er lite å vinne på å vente. Vi har skrevet om hva plikten innebærer og hvor Norge står.

Opptak og transkripsjon. Agenten må behandle lyden i sanntid for å svare, men om opptak og transkripsjon skal lagres, er et eget valg. Datatilsynet mener at virksomheter som hovedregel må be om samtykke før de tar opp samtaler med kunder, og at kvalitetssikring alene ikke er nok. Kunden skal få vite før samtalen starter at den tas opp, hvorfor, og at mer står på nettsiden. «Samtalen kan bli tatt opp» er for uklart. Bestem hvor lenge opptak og transkripsjoner skal ligge, og vit hvor de havner.

Sjekkliste

Hva	Ikke markedsføring	Salg til bedrifter	Salg til forbrukere
Samtykke til AI-oppringning på forhånd	Gjelder ikke	Uavklart – tryggest å ha	Behandle som påkrevd
Oppdater listen mot Reservasjonsregisteret hver måned	Gjelder ikke	Gjelder ikke	Ja
Respekter den som har reservert seg direkte hos dere	God praksis	Ja	Ja
Bare hverdager 09.00–21.00	God praksis	Ikke lovkrav	Ja
Registrert og søkbart nummer	Anbefalt	Anbefalt	Ja
Si hvor dere fikk kontaktopplysningene	–	Ja	Ja
Si at det er markedsføring, i første replikk	–	God praksis	Ja
Si at det er en AI, i første replikk	Ja	Ja	Ja
Skriftlig aksept etter samtalen	–	–	Ja (ikke avisabonnement og frivillige organisasjoner)
Grunnlag og informasjon for opptak	Ja	Ja	Ja

Når dere bør spørre en advokat

Før dere lar en AI-agent ringe kalde lister til privatpersoner, før dere bruker kundeunntaket til å selge noe annet enn det kunden har, og før dere lagrer opptak til andre formål enn å dokumentere hva agenten sa. Der er tolkningen mest usikker.

Threll.ai lar dere skrive inn i samtalescriptet hva agenten skal si og ikke si når noen svarer. Threll varsler hvis scriptet mangler grunnreglene: at agenten sier navnet sitt, at den er en AI og hvem den ringer for, at den respekterer «ikke ring meg igjen», at den ikke presser, og at den tilbyr å ringe tilbake når det passer dårlig. Hvem som blir ringt og når, avgjøres før samtalen: sjekk mot Reservasjonsregisteret, samtykke og ringetider må være på plass før nummeret sendes til agenten. Ansvaret for at oppsettet følger loven, ligger hos dere.

Ofte stilte spørsmål

Ja, hvis samtalen ikke er markedsføring, for eksempel en påminnelse eller oppfølging av en avtale. Skal agenten selge, kan dere bare ringe reserverte forbrukere som selv har bedt om å bli ringt av dere, eller eksisterende kunder om produkter som tilsvarer det de allerede har. Fordi en AI-agent kan bli regnet som et automatisert oppringningssystem, bør dere i tillegg ha samtykke til selve oppringningen.

Ikke etter markedsføringsloven, så lenge samtalen bare handler om påminnelsen. Forbrukertilsynet regner henvendelser som er ledd i et kundeforhold, praktiske servicemeldinger og henvendelser om manglende betaling som annen kundekommunikasjon enn markedsføring. Dere trenger likevel et lovlig grunnlag etter personvernreglene for å bruke nummeret, og agenten bør ikke legge inn tilbud i samme samtale.

Ikke når det er dere som har tatt initiativet til salgssamtalen. Etter angrerettloven § 10 må dere sende en skriftlig bekreftelse av tilbudet etter samtalen, og forbrukeren er først bundet etter å ha akseptert skriftlig. Har kunden selv ringt eller bedt om tilbudet, gjelder ikke dette kravet, men den vanlige angreretten ved fjernsalg gjelder fortsatt.

Da er dere i en mye tryggere posisjon. En uttrykkelig forespørsel om å bli kontaktet gjør at reservasjonen ikke gjelder for dere, og samtalen er ikke uanmodet. Skriv i skjemaet at det kan være en AI-assistent som ringer, så dekker forespørselen også det, og ta vare på når og hvordan den ble gitt.