Spørsmålet stilles gjerne som et valg: skal vi ansette en sentralbordoperatør, eller skaffe oss en KI? I praksis er det sjelden enten-eller. Men for å vite hvor grensen går hos dere, må dere regne – og de fleste regner på feil ting.
Begynn med timene
Et år har 8 760 timer. En heltidsansatt med 37,5 timers uke jobber omtrent 1 700 av dem når ferie og helligdager er trukket fra. Det betyr tre ting:
- Kontortid krever mer enn én person. Hverdager 08–16 er rundt 2 000 timer i året. Noen må dekke lunsj, ferie og sykedager, ellers står telefonen ubesvart akkurat da.
- Døgnet rundt krever omtrent fem årsverk. 8 760 timer delt på 1 700 er litt over fem heltidsstillinger, før turnusplanlegging og overlapp.
- Topper krever flere linjer, ikke flere timer. Ringer tre personer samtidig klokka 08.00, hjelper det ikke at noen er på plass. To av dem havner i kø.
En AI-telefonist har ingen av de begrensningene. Den svarer klokka 03.00 og tar flere samtaler samtidig. Derfor blir sammenligningen per månedslønn misvisende: dere sammenligner én person som dekker en del av timene, med noe som dekker alle.
Hva en ansatt koster
Lønna er bare begynnelsen. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, som er 14,1 prosent i sone I og lavere i andre soner, feriepenger på 10,2 prosent av opptjent lønn (12 prosent der det er avtalt femte ferieuke), obligatorisk tjenestepensjon på minst 2 prosent, og så arbeidsplass, utstyr, opplæring og tid til den som leder arbeidet.
Som regneeksempel, ikke som markedslønn: med en månedslønn på 45 000 kr blir arbeidsgiveravgiften 6 345 kr i sone I, og kostnaden er allerede 51 345 kr i måneden før feriepenger, pensjon og arbeidsplass er regnet med. Bruk deres eget lønnsnivå, deres egen sone og deres egne påslag.
