Vi har skrevet at tall er det vanskeligste en stemmeagent hører på norsk. Det står seg – tellemåten er et norsk problem som ingen internasjonal måling fanger opp. Men på de målingene som finnes av ekte agentsamtaler, er det ikke tall som ligger dårligst an. Det er navn.
Der feilene faktisk sitter
AssemblyAI publiserer feilrater brutt ned på entitetstype, målt mot Pipecats åpne test-sett. Det settet består av ekte samtaler mellom innringere og stemmeagenter, ikke opplest tekst. Fire modeller, samme lyd:
| Modell | Ordfeilrate | Navn | Telefonnummer |
|---|---|---|---|
| Universal-3.5 Pro Realtime | 6,99 % | 16,92 % | 3,55 % |
| Google Chirp3 | 9,04 % | 22,10 % | 4,95 % |
| ElevenLabs Scribe v2 | 9,76 % | 38,03 % | 4,78 % |
| Deepgram Flux | 15,58 % | 39,21 % | 10,41 % |
Tre ting er verdt å stanse ved. Navn er den svakeste kategorien i alle fire radene. Navn er mellom knapt fire og åtte ganger verre enn telefonnummer – i samme modell, på samme lyd. Og overskriftstallet forutsier det ikke: Chirp3 og Scribe v2 ligger under ett prosentpoeng fra hverandre på ordfeilrate, og seksten prosentpoeng fra hverandre på navn.
Presiseringen hører med. Dette er leverandørens egne publiserte tall, og lyden er engelske samtaler. Nivåene gjelder ikke for en norsk linje, og et rangeringstall er aldri målt på telefonen deres. Rekkefølgen og mekanismen gjør det.
En uavhengig måling peker samme vei. I en fagartikkel lagt fram på EDM 2026 måler Trinh, He og Whitehill Whisper large-v3 på forelesningslyd, og får 32,3 prosent ordfeilrate på egennavn mot 7,0 prosent på alt annet i de samme opptakene. Det er en faktor på 4,6 – på nøyaktig de ordene som bærer saken. De samme forfatterne oppgir at Whisper large-v3 ligger på 28,9 prosent for personnavn i ConEC, et test-sett bygget på kvartalspresentasjoner.
Hvorfor et navn er vanskeligere enn et nummer
Et nummer har innebygd kontroll. Et navn har ingen. Ti mulige verdier per plass, en kjent lengde, og ofte et kontrollsiffer som avslører at noe er galt. Et etternavn har et vokabular på flere hundre tusen og ingen redundans i det hele tatt. Hører modellen «Bakke» der det ble sagt «pakke», finnes det ingenting i strengen som sier at det er feil.
Bokstavene som skiller norske navn, er de linja kaster bort. Forskjellen mellom b og p, d og t, v og f ligger i frekvensområder som vanlig telefoni fjerner på veien inn. Det er de samme parene som gjør et etternavn om til et vanlig ord: Bakke til pakke, Dahl til tall, Vold til fold.
æ, ø og å er skrivevalg, ikke lyder. Sæther, Sether og Seter kan lyde likt over en dårlig linje. Bjørn og Bjorn er samme lyd. Løvås, Lovaas og Lovås er tre måter å skrive samme familie. En modell som er trent mest på engelsk, har ingen sterk grunn til å plassere de bokstavene der de skal stå. Svensk har det samme problemet med ä og ö, dansk med æ og ø.
Samme navn har flere lovlige stavemåter. Olsen og Olsson. Andersen og Anderssen. Christiansen og Kristiansen. Selv en fonetisk perfekt transkripsjon peker ikke entydig på én rad i kunderegisteret.
Og navnet er det ene innringeren ikke kan si på en annen måte. «Kan du gjenta det?» hjelper på et spørsmål. På «Kjærstad» gir det agenten det samme signalet en gang til, litt høyere.





